Ut av ordboken: Telemark
Av M. Michael Brady
Hvis du slår opp ordet «Telemark» i ordboken til et nesten hvilket som helst europeisk språk, så finner du at det er et begrep innen skisport, som - enkelt forklart - beskriver en sving- og stoppteknikk der en ski føres foran, mens den andre er lenger bak og med bøyde knær. Hvis ordets etymologi står oppgitt, ser du at teknikken er gitt navn etter det norske fylket Telemark, der teknikken først oppsto. Begge disse betydningene har holdt seg til i dag. En lingvist vil derfor muligens argumentere med at det ikke er noen grunn til å ta med ordet Telemark i denne bloggen. Men det er en grunn, og den er like avslørende som den moderne myten rundt ordet (utenfor Norge) er villedende. Like etter århundreskiftet møttes den første hoppkomiteen i hovedstaden Christiania for å utarbeide stilregler for skihopp ved den årlige konkurransen i Holmenkollen. Da vilkårene ble fastsatt rundt 1903, valgte de å hedre to hovedgrupper av deltakere. De to skiteknikkene som da ble brukt for å snu og stoppe etter landing, fikk navn etter de fra Telemark fylke, og de fra hovedstaden. Stilen der man vender med en ski lengre bak enn den andre ble kalt Telemarksving, og stilen der man lander jamsides med begge ski ble kalt Christianiasving. Navnene ble gitt tilfeldig ettersom hoppere fra begge områder brukte begge stiltyper. Christianiasving er siden blitt til «Christie» i alpinsport, en betegnelse som mer eller mindre gikk ut av bruk etter hvert som skiteknikk og utstyr ble bedre fra 1970-tallet. Men i 1974 ble den historiske betydningen av ordet hedret ved at en boliggate i Oslo fikk navnet Kristianiasvingen (like sør for Midtstuen T-banestasjon, ved Holmenkollen, høyt over byen). Betegnelsen Telemark overlevde i skihopp der den brukes i Telemarknedslag - som beskriver måten man helst skal lande på etter et skihopp. Telemarksving har også overlevd. Det brukes i frikjøring, der det også stammer fra, og ble videreført i alpinsporten i 1970-årenes USA, der hobbyskiløpere eksperimenterte med nye teknikker. Senere har telemarkkjøring blitt populært over hele verden, og skiindustrien har fulgt opp med å lage spesialtilpassede ski, støvler og bindinger. Det vokste frem en kult av telemarkkjørere, og telemark ble en konkurranseidrett som kanskje likner på andre alpine grener, men har en helt annen type svinger. Djevelens advokat vil kan hende spørre seg hva navnet på denne nye skiteknikken ville vært i dag, dersom 1903-komitéen hadde gitt teknikkene motsatte navn. Det ville sannsynligvis ha ført til en del krangling da byen Christiania i 1925 skiftet navn til Oslo. Kunne det vært at vi da hadde hatt «Oslosvingen»? Eller ville man ha beholdt «Telemarksvingen», fordi det var et historisk navn? Av M. Michael Brady
