Teddybjørn, giljotin, fjosepose og andre eponymer
Selve ordet «eponym» er gresk og betyr oppkalling. For eksempel er «boikott» etter den engelske godsforvalteren Charles Boycott, «røntgen» den tyske fysikeren Wilhelm C. Röntgen, «sadisme» den franske forfatteren Marquis de Sade og «saksofon» den belgiske oppfinneren Adolphe Sax.
På denne måten har mennesker gjennom historien satt sine spor i ord – ord som bærer en historie om menneskene bak ordene og kanskje den tiden de har levd i. Noen historier er hyggelige, mens andre kan være grufulle. Et eksempel på det siste er historien bak ordet «giljotin», av etternavnet til den franske legen Joseph-Ignace Guillotin. Han var faktisk imot dødsstraff, men fremmet under den franske revolusjonen forslag om en mer human henrettelse, i håp om at dette ville føre til at dødsstraff ville avskaffes. I stedet bidro han til å skape en dødsmaskin som kunne henrette mennesker effektivt i hopetall. Så giljotinen som skulle avskaffe dødsstraffen, gjorde det motsatte.
En annen uhyggelig historie utspilte seg her hjemme i Norge under andre verdenskrig, der Vidkun Quisling ga opphavet til eponymet «quisling», som har blitt et internasjonalt ord for landsforræder.
En litt koseligere fortelling dreier seg om teddybjørnen, som ble oppkalt etter USAs president Theodor «Teddy» Roosevelt, etter at han nektet å skyte en søt bjørnunge som noen andre hadde fanget for ham på en jakttur. Det ble først laget noen bamser som fikk navnet «Teddy’s Bear», som senere da ble til «teddybjørn».
Noen vil også huske det artige eponymet «fjosepose», etter Bergfrid Fjose i KrF som på 70-tallet innførte forbud mot reklame for tobakk og alkohol i Norge. Dermed måtte Vinmonopolet selge varene sine i betonggrå poser uten logo.
Ord som «ampere», «celsius», «diesel», «fahrenheit», «ohm», «volt» og «watt», er alle oppkalt etter kjente vitenskapsmenn. Disse er opprinnelig fagord som etter hvert har blitt godt innarbeidet i allmennspråket.
Innen medisin har bruken av eponymer tradisjonelt vært svært utbredt, men man prøver nå å komme bort fra eponymbetegnelsene og over til mer beskrivende begreper som naturligvis gir bedre forståelse av hva det dreier seg om. Samtidig mister man kanskje litt historie på veien.