Gjennom fingrene
Man skal ikke skjemme bort politikere med ros, og den amerikanske journalisten og forfatteren H. L. Mencken (1880-1956) skrev til og med en gang: «Jeg stemmer aldri på politikere. Det bare oppmuntrer dem.» Men statsminister Erna Solberg fortjener en forsinket blomst for en prestasjon i juni 2014, i en kommentar om kampen mot svart arbeid og skatteunndragelse. I Dagens Næringsliv skrev hun: «Mens man tidligere kunne se gjennom fingrene med at et gjerde ble malt av en maler på kveldstid» osv. Selv om fingre ikke er gjennomsiktige, og man derfor ikke kan se gjennom dem i bokstavelig forstand, er dette det korrekte faste uttrykket. «Å se gjennom fingrene med noe» betyr å godta en praksis eller en handling som det i og for seg kunne være grunn til å kritisere eller straffe, men man lar hendelsen eller gjerningen passere fordi den ikke er så viktig, eller har et slikt omfang, at det er grunn til å slå ned på den. Men like før hadde hun oppsummert sin første stortingssesjon som statsminister, og da ga hun uttrykk for bekymring over «de urolige omgivelsene som er rundt oss». Tja, hvor skulle omgivelser ellers være? Hvis hun hadde vært eiendomsmegler, ville hun vel ha sagt ‘lokasjon’, så vi får være glad til. På den annen side er klare politikeruttalelser ikke å forakte. Og vi bør være rause nok til å huske at det er nokså lett å forsnakke seg, også for erfarne debattanter. Det gikk enda dårligere for en anonym lederskribent i Aftenposten samme uke: «Dette vil føre ytterligere skam til skade,» lød avslutningen i noen betraktninger omkring Norges behandling av flyktningspørsmålet. Det vanlige uttrykket er å «føye spott til skade», altså den samme stammen som vi har i ord som tilføye og sammenføye. Poenget her var nok å markere at det etter avisens oppfatning hefter noe skammelig ved saksbehandlingen. Greit nok, men det har lite for seg å skifte ut føye med føre.
