Til feil sted
I dag unner vi oss en klassiker: Feilplasseringer av preposisjonsleddet. Ordrekkefølgen kan totalt endre meningen i et utsagn dersom vi ikke passer på. Først en nyhetsmelding i VG 3. februar 2016, hvor det bebudes at justis- og beredskapsminister Anundsen kan få enda mer å gjøre: «NN sendte 30. november i fjor en søknad om tilbakelevering av den snart tre år gamle jenta til Justis- og beredskapsdepartementet.» Det var nok søknaden som ble sendt til det kongelige departement, men setningen forteller at det er treåringen som skal dit. Hvis vi flytter preposisjonsleddet, altså «til Justis- og beredskapsdepartementet», noen hakk frem, kommer alle dit de skal, både søknader og treåringer – i alle fall i syntaktisk forstand. For Lofotposten ble det regionale svært så regionalt i denne passasjen: «200 mennesker demonstrerte for en mer human asylpolitikk på Svolvær torg.» Rimeligvis er det en mer human politikk for hele kongeriket demonstrantene ønsker, mens Svolvær torg var stedet for demonstrasjonen. Hvis «på Svolvær torg» plasseres bak verbet «demonstrerte», er alt på plass. Også med andre retningsangivelser kan det gå annerledes enn det helst skulle, og det er ikke bare preposisjoner som kan føre galt av sted. Å navigere i finanspolitikkens farvann er risikabelt, både økonomisk og språklig, og for en kollega i Dagbladet endte ferden på grunn: «På finansmarkedet har 2016 har fortsatt i samme spor som 2015 avsluttet, og hver eneste dag preges nyhetene av børser som stuper mot nye høyder, oljepriser som synker med rekordfart og blodrøde tall.» Tidligere hendte det også at «kursene raser oppover». De som stuper, enten det er børser, kurser eller idrettsstjerner, har gjerne nedadgående retning, og «mot nye høyder» er derfor ikke det mest treffende uttrykket. «Samme spor som 2015 avsluttet» er heller ikke ideell språkføring.
