«Bonanza» og «Tequila», to norske lånord fra Mexico
I 1840-årene fant de to meksikansk-spanske ordene «Bonanza» og «Tequila» veien til engelsk, og deretter - 50 til 100 år senere - til flere europeiske språk, også norsk. «Bonanza» betyr «fint vær», og i overført betydning «fremgang». Det dukket første gang opp på engelsk i 1842, i Ambrosio de Letinez, en roman om Texas skrevet av A. T. Myrthe (pseudonym for Anthony Ganilh, en franskfødt katolsk misjonær). Fra da av - som i romanen - ble ordet brukt om rike sølv- og gullfunn, som førte til at folk fikk lagt seg opp store formuer i Nord-Amerika på 1800-tallet. På folkemunne i det amerikanske «ville vesten» ble «Bonanza» synonym for å bli rik. Flere gruvebyer ble kalt «Bonanza». I 1883 ble ordet brukt til å beskrive den raske veksten på aksjemarkedet etter depresjonen i Nord-Amerika og Europa fra 1873-1879. Glansen fra den glitrende rikdommen spredte seg raskt. I USA fløy Bonanaza Airlines (1945-1968) DC3-fly i ruter som gikk mellom statene i Vesten, og til og fra Mexico. Western-serien «Bonanza», ble sendt i over 431 episoder i USA fra 1959 til 1973. I dagens norsk betyr «bonanza» en uventet oppsving på børsen, helt i tråd med den første bruken på engelsk i romanen om Texas. På norsk slang betyr ordet «ville tilstander». Språkhistorien bak «tequila» likner på opprinnelsen til ordet konjakk. Slik Cognac er navnet på den franske byen der den brandy-liknende drikken hadde sitt opphav, og den er en sprit fremstilt av destillert, gjæret saft fra druer (vin), er Tequila navnet på den meksikanske byen der denne drikken kom fra, og den er en type mezcal; sprit fremstilt av destillert, gjæret saft fra ørkenblomsten agave. Ordet ble først brukt i engelsk i 1849, i en dagbok som naturforskeren Josiah Gregg (1806-1850) skrev, og som ble utgitt i 1944 av The Historical Society of Southern California. Etter dette ble drikken den foretrukne sprit hos den litterære elite, og de tok også opp den meksikanske skikken med å ha salt og sitron til. Drikken ble også populær for kvinner: I mai 1977 anbefalte magasinet Playgirl at «for kvinnen som har barskapet til mer enn øl og vin, er tequila nå en nødvendighet». I Norge i dag er tequila en spritfavoritt, og Vinmonopolet selger 14 varianter. Ordet «Tequila» ble enkelt integrert i engelsk (og siden norsk). Men en populær myte vil ha det til at tequila har en barbarisk opprinnelse: Ryktene sier nemlig at drikken lages av meskalin - et hallusinogent stoff som finnes i visse typer kaktus i Mexico - og dermed gir samme effekt som LSD, som er den syntetiske utgaven av meskalin. Selv om myten har holdt seg til våre dager, har den ingen rot i virkeligheten. Misforståelsen skyldes språkforvirring. Tequila lages ikke av hallusinogenet meskalin, men av mezcal, som er et fredeligere stoff. Selv om enkelte opplever hallusinasjoner etter å ha inntatt en mengde tequila, er alkohol den eneste giften i drikken. Moralen her må være at falske ordavledninger bedrar!
