Ordet «rappel» vandrer vest- og nordover
Hvis man slår opp et ord i både engelsk ordbok og norsk ordbok kan man noen ganger bli overrasket. Ta for eksempel ordet «rappel». «Rappel» er et lånord fra fransk. Ifølge Larousse-ordboken har det seks ulike betydninger som verb, og hele ti som substantiv. Engelske ordbøker kan røpe at kun to av disse betydningene er importert. Inntil midten av 1800-tallet var «rappel» på engelsk betegnelsen for den seremonielle trommevirvelen som kalte soldatene til våpen. I 1931 ble det i litteraturbilaget til The Times (UK) lagt til en ny betydning, nemlig den å fire seg ned med tau, slik rappellere ble brukt av klatrere i Frankrike. Med tiden forsvant den første betydningen. I dag brukes «rappel» på engelsk kun i forbindelse med fjellklatring. Norske ordbøker kan fortelle at ordet ble importert og beholdt tre av de franske betydningene; hjemkalling av diplomat, tilbakekallingssignal og fjellklatrerbetydningen - nå stavet med to l’er - rappellere. Fransk har beholdt hele spekteret av betydninger for «rappel». Den kanskje mest brukte til hverdags er imperativformen av verbet rappeler, som betyr «å huske». Det ser man langs veikanten, der det står på firkantede skilt under fartsskiltene for å minne sjåførene på hva maksimumshastigheten er. Historisk sett innen fjellklatring er rappellering et fransk ord. Det ble første gang utført i 1879 av den Chamonix-baserte guiden Jean Charlet-Straton (1840-1925), som hadde besteget Petit Dru, en fjelltopp i Mont Blanc-massivet. Tysk var også en kilde for lånord i klatring både til engelsk og norsk. I 1911 var den tyske klatreren og oppfinneren Otto Herzog (1888-1964) den første til å bruke Karabinerhaken, som beskrev en type klikk-krok - etter mønster av riflekroker - og ble brukt til å forenkle rappelleringen. Ordet ble lånt og forkortet, og heter på norsk karabiner. På engelsk endret det stavemåte til carabiner. Prøv tysk-norsk ordbok gratis her!
