Ut av ordboken: Buntebånd og forgasser

cable_ties

Av M. Michael Brady

I utgangspunktet er det lite ved de to norske ordene buntebånd og forgasser som skulle tilsi at de har noe felles, annet enn at de er navn på hverdagsprodukter. Men språklig sett deler de den egenskapen at de er ord som er lettere å forstå enn de tilsvarende ord på engelsk; som fremstår som helt fremmede første gang de høres eller leses av barn eller andre som lærer språket. Denne forskjellen blir svært tydelig når vi tar utgangspunkt i de engelske ordene.

La oss først se på cable tie på engelsk. Det er ikke åpenlyst hva dette er, med mindre du kjenner til oppfinnelsen fra 1958, som da ble innført som et raskere og billigere alternativ til det tradisjonelle, arbeidsintensive håndverket cable lacing, der man buntet ledninger sammen i kabler ved hjelp av vokset hyssing som ble knyttet rundt.

Det norske ordet buntebånd er derimot selvforklarende. Det er ikke nødvendig med kjennskap til teknikk. Ordet beskriver bruken av gjenstanden, og dermed er også definisjonen enkel: «et bånd som brukes til å stramme rundt noe, og med en låsemekanisme … som i dag har mange bruksområder … det brukes til og med som håndjern i enkelte land.»

Så tar vi for oss ordet carburettor på engelsk. Heller ikke dette ordet gir noen umiddelbar mening med mindre du kjenner til produktet, eller kan det franske ordet carburateur, som engelsk har hentet det fra. På fransk er ordet lett å forstå. Det betegner en innretning i en forbrenningsmotor som skal få en carburant, altså et flytende drivstoff – for eksempel bensin – til å fordampe. I begynnelsen av elektronikkalderen hadde engelsk også lånordet carburant. Det dukket opp i 1893, i første utgave av A Standard Dictionary of the English Language, utgitt av Funk & Wagnalls Co. i New York. Ordet fikk imidlertid kort levetid på engelsk, og sto for siste gang på trykk i 1928, i en artikkel i avisen Daily Telegraph i England. Så i dagens engelsk er det ikke lenger lett å se forbindelsen tilbake til dette ordet, eller hva innretningen kalt carburettor gjør.

Slik er det ikke på norsk. Ordet forgasser skjønner man uten videre at er noe som produserer gass, det vil si får den til å fordampe. Dagens biler har ikke forgassere, men de finnes fortsatt i mange eldre biler, i tillegg til i mindre kjøretøy med forbrenningsmotorer, slik som mopeder. Derfor vil forgasser mest sannsynlig fortsette å være et selvforklarende ord i ordbøkene i mange år fremover, akkurat slik buntebånd vil være det.

4 thoughts on “Ut av ordboken: Buntebånd og forgasser

  1. Angélica Zetina-González 24. oktober 2016 / 13:05

    Nå at jeg prøver å lære meg norsk, er det alltid veldig morsomt å finne ordene som forklarer alt (som sneglehus) siden vi –på spansk– bruker gresk eller latinsk røtter, selv om folk flest kan ikke gresk eller latinsk.
    [Beklager for min dårlig grammatik!]

    Lik

  2. Petter Vellesen 25. oktober 2016 / 08:53

    Men det er nok de færreste nordmenn, håndverkere inkludert, som bruker ordet «buntebånd». «Strips», sier vi i dagligtale. Hva som er opprinnelsen til det ordet vet jeg ikke.

    Likt av 1 person

    • Clue 25. oktober 2016 / 10:21

      Du har helt rett! Strips er nok et mer moderne ord enn buntebånd. Men gammelt og utdatert som det kan være, så er det i hvert fall et godt eksempel på et selvforklarende ord!

      Lik

    • melfacion 28. oktober 2016 / 00:10

      Synes ikke cable tie er mindre selvforklarende enn buntebånd. Det er noe man binder kabler sammen med, altså «»cable tie is used to tie cables».

      Det er vel ingen naturlig logisk slutning å mene at buntebånd er beregnet på kabler? Kunne like gjerne vært ment for å bunte sammen korn til et nek hvis man ikke kjente til hva ordet betyr?

      Er forøvrig enig i at norske forgasser gir mer mening enn den engelske varianten.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s