Ut av ordboken: Tørkestativ
Det svært alminnelige og tilsynelatende selvforklarende ordet tørkestativ kunne fort ha hatt en helt annen betegnelse. I prinsippet fungerer det jo som en tradisjonell fiskehjell (fra norrønt fiskr hjallr). Men bakgrunnen for begrepet tørkestativ viser at historien var en helt annen. Både navnet og oppfinnelsen stammer opprinnelig fra en irritert mann og en snøstorm som herjet rundt 1913 i delstaten Iowa i USA. Hver gang det snødde om vinteren måkte Joseph B. Clay pliktoppfyllende vekk all snøen som samlet seg under tørkesnora, der nyvasket tøy ble hengt ut for å tørke. Etter en spesielt sterk og våt snøstorm bestemte han seg for å prøve å finne på en annen måte som kunne gi tilgang til en tilsvarende lang tørkesnor om vinteren – uten at man måtte streve med snømåking hele veien under den. Han fant opp det vi kaller tørkestativ, eller paraplytørkestativ; der tørkesnora er strukket flere ganger mellom «armer» av tre eller metall, som stikker ut fra en midtstilt stokk. Han tok patent på oppfinnelsen 14. desember 1915, og ikke lenge etter var Clay Clothes Drier i produksjon. Senere ble det omdøpt til Sunshine Clothesline. Idéen om en tørkesnor som var viklet rundt stokker på én enkelt påle spredte seg. Tidlig på 50-tallet begynte det norske metallarbeiderfirmaet Jemtland å produsere og selge sin egen versjon av det som så beskrivende kalles tørkestativ – og det gjør de fremdeles. Andre steder dukket det opp liknende varianter, ofte tilpasset lokale forhold. I Japan fant man opp en variant som var beregnet for å få plass på balkong eller veranda. Den ble kalt carousel dryer, kanskje inspirert av baggage carousel (bagasjebånd) på en flyplass, og er en slags mangearmet kleshenger. Konseptet med en klessnor som var viklet rundt flere «greiner» for å spare plass dukket opp stadig flere steder over hele verden. Da Lance Hill kom tilbake til byen Glenunga i delstaten South Australia etter annen verdenskrig, spurte kona ham om han kunne finne et alternativ til familiens lange tørkesnor. Det stadig voksende sitrontreet gjorde nemlig at det ble mindre og mindre plass på snora. Hills satte i gang, og snart hadde han funnet opp et stativ han kalte Rotary clothes drying rack, som kunne åpnes og lukkes som en paraply. Han kalte den Hills Hoist, og begynte med storproduksjon i 1947. Stativet ble en umiddelbar suksess og salget blomstret. Etter hvert kunne firmaet utvide, og før 1994 var det solgt rundt fem millioner Hills Hoist-stativ. Men det er en annen historie.
