Ut av ordboken: Pinse
Pinse er navnet på en kristen helligdag, og språklig sett er den både enkel og innviklet. Den er enkel fordi den betegner en bestemt dag. Og den er innviklet fordi det i europeiske språk finnes to andre navn på dagen, Pentecost og Whitsun, som tilsynelatende ikke er beslektet, men som rent faktisk kun skiller seg fra den i etymologi. Rotordet til pinse er Pentēcostē, det gammelgreske ordet for den jødiske innhøstingsfesten Shavuot, eller ukefesten, som den kalles i Det gamle testamentet. Ordrett betyr det “femtiende”, fordi det er slutten på de sju ukene som begynner med ofringen på den andre dagen av påskefesten. I kristen tradisjon blir pinse feiret den sjuende søndagen etter påske. Man teller med 1. påskedag som dag 1, og får dermed 50 dager frem til feiringen av at Den hellige ånd viste seg for disiplene. Det norske ordet pinse er avledet av det oldgermanske ordet Pinkosten, som via det germanske ordet femfe også er opphavet til tallet fem, som i dag finnes i ord som femten og femti. Det engelske ordet Pentecost, i likhet med beslektede ord i andre europeiske språk -- som Pentecôte på fransk -- gjenspeiler det gammelgreske Pentēcostē mer direkte. Når det er sagt, oppsto det en merkelig sammenblanding av ord etter normannernes erobring av England. Fra angelsaksisk ble dagen kalt w(h)itsone(n), som man antar er avledet av «White Sunday», en betegnelse for dagen med bakgrunn i den hvite klesdrakten folk som skulle døpes den dagen hadde. Dette ordet dukket også opp på islandsk, som Hvitasunnu-dagr. I dag er det navnet Whitsun som har overlevd i Storbritannia og Irland, og kirkeopptog kalt Whit Walks finner som regel sted på Whit Friday, som etterfølges av Whit Sunday. På samme måte har bruken av fargen hvit overlevd i Hvitasunnan, det moderne islandske ordet for dagen. I kunstens verden er den islandske kubistiske maleren Jóhannes Sveinsson Kjarval (1885-1972) aller mest kjent for sitt maleri fra 1919 kalt Hvitasunnudagr.