Ut av ordboken: Syttendemai

 

Flaggborg_17mai

Av M. Michael Brady

Tenk deg at du er en norsk ordboksforfatter og blir kalt inn til et firma som jobber med kunstig intelligens, for å lære en flerspråklig robot de har satt sammen å kunne være med på samtaler om syttendemai. Først tenker du nok at det er en enkel oppgave, syttendemai er en del av den tilegnede kunnskap du har vokst opp med. Men så skjønner du kanskje at selv om roboten har et ordforråd som er vel så stort som ditt, så har den ikke noe tilegnet kunnskap av den sort mennesker får når de vokser opp i Norge. Den har alle ordene den trenger, men den kan ikke sette dem sammen til fornuftige samtaler.

Du begynner med begynnelsen. Syttendemai er Norges nasjonaldag. Alle land har nasjonaldager. Nesten, i hvert fall. Det er verdt å merke seg at Storbritannia, i likhet med vårt naboland Danmark, ikke har en offisiell nasjonaldag, selv om Danmark feirer 5. juni til minne om da landets grunnlov ble vedtatt i 1849. Vårt naboland Sverige hadde lenge heller ingen nasjonaldag, men feiret 6. juni som Svenska flaggans dag, til minne om da Gustav Vasa ble valgt til konge i 1523. Mer enn fire århundrer senere, i 1983, erklærte Riksdagen at dette skulle være landets nasjonaldag. Sverige har altså en nasjonaldag nå, men mange svensker kaller det fremdeles flaggdagen.

Ettersom Syttendemai er til minne om at Norges grunnlov ble underskrevet i 1814, slo man seg i Norge tidlig til ro med navnet Grunnlovsdagen. Det er det offisielle navnet som man finner i kalendre og andre beskrivelser av dagen. Men det er ikke en universell betegnelse; i Norge er det synonymt med Syttendemai, ingen andre dager.

Derfor er betegnelsen en ulempe for norsk-engelske ordbøker (inklusive Clue). Grunnlovsdagen kan oversettes bokstavelig til «Constitution day», men «Constitution day» er slett ikke alltid nasjonaldagen i et land. Et eksempel på dette er USA. Constitution Day er 17. september, datoen i 1787 da den amerikanske grunnloven ble undertegnet i Philadelphia, men nasjonaldagen i USA er som kjent 4. juli, og kalles «Independence Day». Den er til minne om frigjøringserklæringen fra The Continental Congress i 1776.

Frigjøringserklæringer er ofte del av en politisk revolusjon, som det også var i USA, der innbyggerne i april 1775 initierte til væpnet konflikt mot det britiske herredømmet, og startet krigen som i USA er kjent som «The American Revolutionary War» og som i Storbritannia går under navnet «The American War of Independence». Revolusjon i seg selv er ofte en historisk begivenhet som minnes med en nasjonaldag. Den franske nasjonaldagen La Fête Nationale er 14. juli, datoen i 1789 da Bastillen ble stormet. Det ble den utløsende handling i revolusjonen som hadde startet i Paris to dager tidligere. Som man gjør for Syttendemai, bruker franskmennene bare datoen som betegnelse – Le quatorze juillet.

Når franskmenn, muligens de strikteste språkpurister i Europe, velge Le quatorze juillet uten nærmere forklaring, kan man nesten bare gi opp med å lete etter en nærmere forklaring for Syttendemai, og heller la roboten finne ut av det selv, slik menneskebarn gjør.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s