Ut av ordboken: Lord og Lady

THE 1st LORD AND LADY SCARSDALE WALKING IN THE GROUNDS OF KEDLESTON, 1761 by Nathaniel Hone (1718-1784) at Kedleston Hall, Derbyshire

Av Michael Brady

De engelske ordene Lord og Lady har mange betydninger. Den vanligste, er at de betegner overhodene i en britisk adelsfamilie. På amerikansk engelsk brukes også ordene Lord og Lady for å legge rammen til Storbritannia, og helt siden tidlig på 1900-tallet har man sett dem brukt i filmtitler og skuespill med britisk tilsnitt. Hver for seg er de imidlertid også norske ord, og i Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok er de beskrevet som arvelige titler i den britiske adelen.

Begge ordene kommer fra gammelengelsk. Lord kommer fra det gammelengelske hláford, en sammensetning av hláf, som betyr «brød», og weard, som betyr «vokter». Det var altså slik at overhodet i en husholdning skulle være «brødvokter». Lady kommer også fra det gammelengelske hláf («brød»), og en del av verbet som betød «kna»; til sammen «brødbaker»! Etter hvert ble formene trukket sammen til Lávarðr og Lafði i middelengelsk, som var de direkte forløperne til de moderne ordene.

Vi finner ikke historien til de to ordene i andre språk enn engelsk, med unntak av at gammelnorsk tok opp Lávarðr og Lafði fra middelengelsk.  Senere er det få spor av den videre utviklingen til ordene, men på islandsk er det fortsatt i bruk: Lávarðr er brukt i Det Nye Testamentet, og begge ordene brukes i poesi. Men flere eksempler på moderne bruk av de opprinnelige formene finnes ikke.

Når det er sagt, kan man fortsatt finne igjen essensen av det ene ordets språkhistorie i moderne dansk og norsk, der man fortsatt kan bruke matmor som betegnelse på det kvinnelige overhodet i en stor husholdning.

Gjennom fingrene

Per Egil Hegge

 

Av Per Egil Hegge

Man skal ikke skjemme bort politikere med ros, og den amerikanske journalisten og forfatteren H. L. Mencken (1880-1956) skrev til og med en gang: «Jeg stemmer aldri på politikere. Det bare oppmuntrer dem.»

Men statsminister Erna Solberg fortjener en forsinket blomst for en prestasjon i juni 2014, i en kommentar om kampen mot svart arbeid og skatteunndragelse. I Dagens Næringsliv skrev hun: «Mens man tidligere kunne se gjennom fingrene med at et gjerde ble malt av en maler på kveldstid» osv. Selv om fingre ikke er gjennomsiktige, og man derfor ikke kan se gjennom dem i bokstavelig forstand, er dette det korrekte faste uttrykket. «Å se gjennom fingrene med noe» betyr å godta en praksis eller en handling som det i og for seg kunne være grunn til å kritisere eller straffe, men man lar hendelsen eller gjerningen passere fordi den ikke er så viktig, eller har et slikt omfang, at det er grunn til å slå ned på den.

Men like før hadde hun oppsummert sin første stortingssesjon som statsminister, og da ga hun uttrykk for bekymring over «de urolige omgivelsene som er rundt oss». Tja, hvor skulle omgivelser ellers være? Hvis hun hadde vært eiendomsmegler, ville hun vel ha sagt ‘lokasjon’, så vi får være glad til. På den annen side er klare politikeruttalelser ikke å forakte. Og vi bør være rause nok til å huske at det er nokså lett å forsnakke seg, også for erfarne debattanter.

Det gikk enda dårligere for en anonym lederskribent i Aftenposten samme uke: «Dette vil føre ytterligere skam til skade,» lød avslutningen i noen betraktninger omkring Norges behandling av flyktningspørsmålet. Det vanlige uttrykket er å «føye spott til skade», altså den samme stammen som vi har i ord som tilføye og sammenføye. Poenget her var nok å markere at det etter avisens oppfatning hefter noe skammelig ved saksbehandlingen. Greit nok, men det har lite for seg å skifte ut føye med føre.

Hvordan ordet «ski» oppsto, utvandret og fikk ulike definisjoner i ordbøkene

Skadi_Hunting_in_the_Mountains_by_H__L__M

Av Michael Brady*

Ordet ski kan ha eksistert på norsk før det noen gang ble skrevet ned. Etymologien i norske ordbøker viser til den gammelnorske stavemåten skið, som betyr «vedstykke», fra indo-europeisk skeit, i betydningen «noe som er kløyvd». I begynnelsen ble ordet brukt om et langt, tynt stykke ved. Den dag i dag kalles tradisjonelle norske gjerder for skigarder.

Det finnes ingen nedtegnelser over når ordet først ble brukt om lange, tynne vedstykker festet under føttene for å gå over snø. Helleristninger på Rødøy i Nordland viser en person på ski. Den er fra ca. 2000 f.Kr., noe som betyr at ski som vinterlig framkomstmiddel er eldre enn Norges historie. I tillegg er det allment kjent at vikingene gikk på ski, og norrøn mytologi har to guddommer for ski; skiguden Ullr, og skigudinnen Skade.

Den første nedskrevne bruken av ordet ski på engelsk var i Erik Pontoppidans Natural History of Norway, i månedsmagasinet «Literary Journal by Several Hands», Vol. XII, 1755, utgitt i London.

Selv om ordet ski ble overført direkte til mange europeiske språk, er definisjonen i ordbøkene ikke den samme. På engelsk ble ski også til et verb (= å gå på ski), og et nytt substantiv skier (= skiløper). Slik er det ikke på norsk. Bevege seg i terrenget på ski heter å gå på ski, og en person med ski på beina er en skiløper.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ut av ordboken: «Klister»

 

Klister

Av M. Michael Brady*

De fleste norsk-engelske ordbøker, herunder Clue (frem til versjon 10.1), oversetter det norske ordet klister med paste eller glue. Noe som er korrekt, men ikke komplett. I nesten 70 år har klister også hatt en annen betydning på engelsk, nemlig en type skismøring til langrennsski, for vått føre. Det er et lånord fra norsk som først dukket opp i engelsk i 1936, i den engelske forfatteren Brian Lunns «Complete Book of Skiing», en oversettelse av den opprinnelig tyske utgivelsen i 1935, av Fredrik Hallberg og H. Mückenbrünn. I sin tur har ordet klister på norsk røtter fra tysk, ettersom det stammer fra det middelaldertyske ordet Klîster som betyr «noe som spres».

I moderne norsk er gjerne den første definisjonen i norske ordbøker av ordet klister betydningen «lim laget av mel og vann». Men slikt lim verken lages eller selges lenger. Det vannoppløselige limet som barn ofte får bruke, kalles skolelim. Men det tilhørende verbet, klistre, har overlevd, så på den måten brukes også klister fremdeles.

Den norske langrennsløperen Peter Østbye (1887-1979) må ha hatt den slags klistre-egenskaper i tankene da han i 1913 blandet parafin, stearin, linolje, tjære, voks, harpiks og terpentin, for å lage det som ble den første vellykkede skismøringen for vått føre. Han kalte blandingen klister, et navn som bokstavelig talt har festet seg i både norsk og engelsk.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ut av ordboken: Små og Small

small

Av M. Michael Brady

Det norske ordet små, og det tilsvarende engelske small, er kanskje små ord, men de har en stor forhistorie. Begge kommer av det norrøne smár. Ordene er veldig vanlige i våre dager, og finnes i mange sammenhenger. Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok har fire betydninger av små som adjektiv og adverb, og over 100 varianter av små i sammensatte ord. Clue Norsk-Engelsk ordbok har 210 sammensatte ord som begynner på små. The Complete Oxford Dictionary lister opp 36 definisjoner av small – som adjektiv, adverb og substantiv.

I tillegg brukes ordet small på engelsk som etternavn. Denne kategorien navn beskrev opprinnelig fysiske attributter; en person som het Small, kunne man regne med ikke var stor. Fra føydaltiden i Europa, rundt det 12. århundre, ble etternavn arvelige, og etter dette gikk mye av den beskrivende verdien tapt. I Skottland var det mange familier som het Small, og hver av dem hadde sitt eget familievåpen, slik som det på bildet her.

Det ligger mer bak språkutviklingen til ordet smár enn at ord som i dag er alminnelige i to språk stammer fra det samme opprinnelige ordet. Det er nemlig sannsynlig at det norrøne ordet er en variant av det gammelfrisiske ordet smel, og friserne kom før vikingene i europeisk historie.

Dette gir i sin tur anledning til å spekulere i et aldeles nytt syn på europeisk historie, slik det journalist og forfatter Michael Pye reflekterer over i en ny bok: «The Edge of the World: How the North Sea Made Us Who We Are» (London, 2014). Hvis Pye har rett – og det er mye som tyder på det når man leser denne meget velskrevne boken, som er spekket med referanser – så kan Nordsjøen konkurrere med Middelhavet om opphavet til den europeiske sivilisasjons vugge. Romerrikets fall la slett ikke landene i nord øde. Tvert imot var det først friserne, deretter vikingene og så de hanseatiske handelsmenn som la vilkårene for det moderne Europa.

Kan det være at språkhistorien til de to små ordene – små og small – kan ses på som en sidehenvisning til den historiske utviklingen, som ørsmå brikker i en større sammenheng?

Flak

Greenland_East_Coast_7

Av M. Michael Brady

Ordet floe på engelsk er et lånord fra det norrøne ordet fló. Avledningen er en god illustrasjon på hvordan etymologi kan vandre. Det gammelnorske ordet fló betød opprinnelig «horisontalt lag» eller «flak», som også er to av de fem betydningene av ordet flo i moderne variant. I tillegg stammer også de moderne norske ordene flom, flåte og fløte – samt de engelske ordene flood og floe fra fló.

Denne spredningen i betydninger i både norsk og engelsk reflekterer landenes felles historie som sjøfartsnasjoner. Ordet floe dukker første gang opp i engelsk skriftspråk i 1817, i en rapport til «The Annual Register», et toneangivende oppslagsverk som først ble gitt ut i 1758: «Pieces of very large dimensions, but smaller than fields, are called floes.» («Svært store felt, som likevel er mindre enn “fields” [vidder] kalles for “floes” [flak].») Rapporten var skrevet av William Scoresby (1789-1857), en fremstående britisk polforsker, vitenskapsmann og geistlig. Han var sønn av en hvalfanger med samme navn, som hadde lagt seg opp en formue på fangst i Arktis.

Små forskjeller i engelsk og norske sjøfart har satt sine spor i hvordan ordet er brukt i de to språkene. I engelsk-ordbøker er det tre hovedbetydninger av ordet floe: Isflak (som ikke er fast i land), tilfrossede elveløp, og frosne bekker i en isbre. I norsk-ordbøker er det like mange betydninger av ordet flo: Høyvann, horisontalt lag, og regnskur. I tillegg har ordet floe enda en betydning som avspeiler historien. Engelske selfangstmenn på 1800-tallet omtalte den alminnelige ringselen (Phoca hispida) for «floe rat».

Ut av ordboken: Jul

Julereia_-_bergslien_1922

Av Michael Brady

Slår du opp ordet Yule i en engelsk-norsk ordbok, vil du se at det oversettes med ordet jul. Hvis du slår opp i en norsk-engelsk ordbok, finner du derimot at jul oversettes med Christmas, og flere liknende uttrykk (det er seks i Clue 10). Denne forskjellen skyldes de svært ulike historiene som ligger bak feiringen av avslutningen på året blant de germanske folkeslag som ble forent under den kristne reformasjonen. Til slutt ble alt dette forent i den svært utbredte feiringen av jul.

De første kjente omtalene av ordet Yule finnes i de gamle germanske månedsnavnene Ærra Jéola («før jul») og Æftera Jéola («etter jul»). Motsetningene i omtale eksisterer den dag i dag. Moderne engelskordbøker har to hoveddefinisjoner av ordet Yule: «Desember eller januar» og «Jul og feiringene som forbindes med denne».

Det gammelnorske ordet for fest ved utgangen av året er jól, den direkte opprinnelsen til det moderne norske ordet jul. Feiringen av jól henger sammen med Den ville jakten – en eldgammel europeisk myte som fantes i mange samfunn over hele det europeiske kontinentet. Den norske versjonen av dette er Åsgårdsreia («Åsgård-rytterne»). Åsgård er som kjent hjemstedet til vikingenes guder.

En av de lokale variantene av Åsgårdsreia er Julereia, noe som antyder at man kan finne kristen innflytelse på myten i litteratur og kunst. Budskapet var klart – du måtte forberede deg til julefeiring dersom du ikke ville risikere å bli feid avgårde av Åsgårdsreia eller Julereia.

Den norske maleren Nils Bergsliens maleri «Julereia» (1922) viser troll og mennesker sammen; en felespiller som rir på et reinsdyr, mange som tilsynelatende er beruset, alle i et uanstendig opptog på en tradisjonell gårdsplass. Det tvetydige budskapet er at det kan være fælt – eller morsomt, eller kanskje begge deler – å bli feid avsted.

I dag brukes det engelske ordet Yule og det norske ordet jul om julefeiring og tradisjonene rundt dette. Vi har for eksempel julebukk her i Skandinavia, mens Yule log («julekubbe») brukes i engelsktalende land.