Å utstede lukt

 

landscape-1749263_640 (1)

 

Av Per Egil Hegge

De leserne som måtte finne overskriften meningsløs, skal få vite at dens liflige språkdunster kommer fra Dagbladet. Der kunne vi for en tid tilbake lese, i en betagende reportasje som rådyr, at «rådyrkalver utsteder ikke noen lukt like etter fødselen». Luktfrihet er naturligvis et godt forsvarsvåpen mot rovdyr som har skarp luktesans. Språklig hadde det vært enda mindre grunn til å rynke på nesen hvis det hadde stått at disse nyfødte ikke utsondrer noen lukt. Man – eller oftest en offentlig instans – utsteder et dokument. Eksempelvis utstedes pass av politimyndigheten, og læreanstalter utsteder eksamensbevis til kandidater som består eksamen. Dyr kan utskille eller utsondre kroppsvæsker, som urin eller svette.

Det gjelder altså å sondre (!) mellom disse begrepene, eventuelt skille dem fra hverandre. Man kan også skjelne mellom to ting, og her kjenner vi igjen den orddelen vi har i substantivet forskjell. Skjelne bruker vi oftest når vi ser eller håndterer forskjell mellom to objekter som er ganske like. Å kunne skjelne mellom infinitivsmerket å og konjunksjonen og er ganske viktig både for fonetikere og grammatikere.

Altaposten skrev en gang om en kvinne som hadde kjørt bil under svært vanskelige forhold: «Etter en kjøretur på rundt hundre meter havnet hun i grøfta og kolliderte i postkasser. Kvinnen ble noe senere undersøkt av lege som innførte kjøreforbud.» Et generelt forbud mot bilkjøring i postkasser er vel for lengst innført i praksis, og medisinerne kan stelle med viktigere ting. Dessuten bør vi ikke si at vi kolliderer hvis vi kjører inn i noe som står stille: Man kolliderer med et annet kjøretøy, men kjører inn i en vegg, et hus eller en mur. «Kjøre inn i en postkasse» er dobbelttydig, og i den ene betydningen må kjøretøyet være umåtelig smalt og lavt hvis det skal la seg gjøre. Går vi enda lenger tilbake, forekom det aldri i avisen Norges Handels- og Sjøfartstidende (i dag heter den Dagens Næringsliv) at norske fartøyer kolliderte med andre båter. De ble alltid pårent – underforstått av en vettløs og skjødesløs utlending.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s