Ut av ordboken: Fish flake

Hjell-oversikt-arj

Av M. Michael Brady

Tørking av fisk utendørs ved hjelp av sol og vind er en eldgammel måte å konservere fisk på. Ordene som brukes for å beskrive denne prosessen sier derfor mye om kulturen og om hvordan fiskere og deres familier har flyttet på seg gjennom tidene. Et godt eksempel på dette er fish flake, den engelske betegnelsen på fiskehjeller – stativ for å henge fisk til tørk.

De to ordene bærer begge preg av sin nordiske herkomst. Ordet fish på engelsk kommer fra et urgermansk ord som ble til fisc på gammelengelsk og fiskr på norrønt. Ordet gikk lett inn i det engelske språk blant annet fordi engelske og nordiske fiskere hadde mye med hverandre å gjøre opp gjennom århundrene.

Ordet flake på engelsk kommer av det norrøne fleke, som opprinnelig var det samme som en «hurdle»: Et firkantet rammeverk der man samlet og banket ull. Ordet tok en lang omvei til moderne engelsk. Tidlig på 1600-tallet vandret det til den engelske dialekten som snakkes på Newfoundland i Canada. Den kom dit med de første nybyggerne fra West Country i England, og ifølge Dictionary of Newfoundland English (University of Toronto Press, 2. utgave, 1980) sto ordet første gang på trykk allerede i 1623. Det ble definert som «en plattform på påler med stokker på tvers, laget for å tørke torsk i fjæra». Begrepet fisk flake forteller oss dermed en bit av historien til engelske fiskere som krysset Atlanterhavet for å slå seg ned i østre Canada.

Som man vil finne i tospråklige ordbøker, blant annet Clue, kan fish flake oversettes direkte til fiskehjell. Dette er satt sammen av fisk (nesten uendret fra norrønt) og hjell, som kommer fra det norrøne hjallr; stativ for å tørke fisk. Den moderne utgaven av fiskehjell er en A-formet ramme som også kalles fiskehesje. Den ble oppfunnet i 1912 av Jens Eriksen fra Bø i Vesterålen, og også dette begrepet kommer fra norrønt: Hesje kommer av ordet hes; og er den dag i dag betegnelsen vi bruker på et stativ til å tørke høy. Både hjell og fiskehesje forteller dermed noe om historien til nordmenn som ble boende, og som fant opp en ny og bedre måte å tørke fisk på.

Ut av ordboken: Hvorfor ordet «troll» utvandret fra norsk til engelsk

Trollet som grunner på hvor gammelt det er

 

Av Michael Brady

Hvis du slår opp ordet «troll» i en norsk-engelsk ordbok, eller omvendt – i en engelsk-norsk ordbok – vil du finne det samme ordet. Dette er fordi «troll» på engelsk er et lånord fra norsk. I eventyrenes ordforråd beskriver det en art overnaturlige skapninger, opprinnelig kjemper, men i nyere tid like ofte dverger eller smådjevler. Ordet ble en del av alminnelig engelsk på midten av 1800-tallet, men det finnes nedtegnelser av at det ble brukt tidligere, særlig i norrøne dialekter på Shetland og Orknøyene.

Den første forekomsten av ordet «troll» vi kjenner til i skriftlig engelsk, var i et rettsdokument kalt dittay på Shetland i 1616. Det var beskrivelsen av en tiltale i henhold til datidens skotske lov. Loggen for Sheriff Court Shetland den 2. oktober lyder som følger: “The said Catherine for airt and pairt of witchcraft and sorcerie, in hanting and seeing the Trollis ryse out of the kyrk yeard of Hildiswick.” [«Den før omtalte Catherine for deltakelse i hekseri og trolldom, for hjemsøkelser og for å ha sett troll stige opp av kirkegården i Hildiswick.»]

Gjennom århundrene har troll forblitt en viktig del av norsk folklore og er fremtredende i mange av eventyrene, som i Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr fra 1844.

Med tiden utviklet mange av trollene seg, både på engelsk og norsk. I begynnelsen av dette årtusenet ble en rekke fabelaktige troll presentert i flere filmer. Ringenes Herre-filmene hadde både huletroll, fjelltroll, steintroll og tohodede troll, mens Harry Potter­-filmene hadde både skogtroll, fjelltroll og elvetroll.