Ut av ordboken: Lord og Lady

THE 1st LORD AND LADY SCARSDALE WALKING IN THE GROUNDS OF KEDLESTON, 1761 by Nathaniel Hone (1718-1784) at Kedleston Hall, Derbyshire

Av Michael Brady

De engelske ordene Lord og Lady har mange betydninger. Den vanligste, er at de betegner overhodene i en britisk adelsfamilie. På amerikansk engelsk brukes også ordene Lord og Lady for å legge rammen til Storbritannia, og helt siden tidlig på 1900-tallet har man sett dem brukt i filmtitler og skuespill med britisk tilsnitt. Hver for seg er de imidlertid også norske ord, og i Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok er de beskrevet som arvelige titler i den britiske adelen.

Begge ordene kommer fra gammelengelsk. Lord kommer fra det gammelengelske hláford, en sammensetning av hláf, som betyr «brød», og weard, som betyr «vokter». Det var altså slik at overhodet i en husholdning skulle være «brødvokter». Lady kommer også fra det gammelengelske hláf («brød»), og en del av verbet som betød «kna»; til sammen «brødbaker»! Etter hvert ble formene trukket sammen til Lávarðr og Lafði i middelengelsk, som var de direkte forløperne til de moderne ordene.

Vi finner ikke historien til de to ordene i andre språk enn engelsk, med unntak av at gammelnorsk tok opp Lávarðr og Lafði fra middelengelsk.  Senere er det få spor av den videre utviklingen til ordene, men på islandsk er det fortsatt i bruk: Lávarðr er brukt i Det Nye Testamentet, og begge ordene brukes i poesi. Men flere eksempler på moderne bruk av de opprinnelige formene finnes ikke.

Når det er sagt, kan man fortsatt finne igjen essensen av det ene ordets språkhistorie i moderne dansk og norsk, der man fortsatt kan bruke matmor som betegnelse på det kvinnelige overhodet i en stor husholdning.

Gjennom fingrene

Per Egil Hegge

 

Av Per Egil Hegge

Man skal ikke skjemme bort politikere med ros, og den amerikanske journalisten og forfatteren H. L. Mencken (1880-1956) skrev til og med en gang: «Jeg stemmer aldri på politikere. Det bare oppmuntrer dem.»

Men statsminister Erna Solberg fortjener en forsinket blomst for en prestasjon i juni 2014, i en kommentar om kampen mot svart arbeid og skatteunndragelse. I Dagens Næringsliv skrev hun: «Mens man tidligere kunne se gjennom fingrene med at et gjerde ble malt av en maler på kveldstid» osv. Selv om fingre ikke er gjennomsiktige, og man derfor ikke kan se gjennom dem i bokstavelig forstand, er dette det korrekte faste uttrykket. «Å se gjennom fingrene med noe» betyr å godta en praksis eller en handling som det i og for seg kunne være grunn til å kritisere eller straffe, men man lar hendelsen eller gjerningen passere fordi den ikke er så viktig, eller har et slikt omfang, at det er grunn til å slå ned på den.

Men like før hadde hun oppsummert sin første stortingssesjon som statsminister, og da ga hun uttrykk for bekymring over «de urolige omgivelsene som er rundt oss». Tja, hvor skulle omgivelser ellers være? Hvis hun hadde vært eiendomsmegler, ville hun vel ha sagt ‘lokasjon’, så vi får være glad til. På den annen side er klare politikeruttalelser ikke å forakte. Og vi bør være rause nok til å huske at det er nokså lett å forsnakke seg, også for erfarne debattanter.

Det gikk enda dårligere for en anonym lederskribent i Aftenposten samme uke: «Dette vil føre ytterligere skam til skade,» lød avslutningen i noen betraktninger omkring Norges behandling av flyktningspørsmålet. Det vanlige uttrykket er å «føye spott til skade», altså den samme stammen som vi har i ord som tilføye og sammenføye. Poenget her var nok å markere at det etter avisens oppfatning hefter noe skammelig ved saksbehandlingen. Greit nok, men det har lite for seg å skifte ut føye med føre.

Hvordan ordet «ski» oppsto, utvandret og fikk ulike definisjoner i ordbøkene

Skadi_Hunting_in_the_Mountains_by_H__L__M

Av Michael Brady*

Ordet ski kan ha eksistert på norsk før det noen gang ble skrevet ned. Etymologien i norske ordbøker viser til den gammelnorske stavemåten skið, som betyr «vedstykke», fra indo-europeisk skeit, i betydningen «noe som er kløyvd». I begynnelsen ble ordet brukt om et langt, tynt stykke ved. Den dag i dag kalles tradisjonelle norske gjerder for skigarder.

Det finnes ingen nedtegnelser over når ordet først ble brukt om lange, tynne vedstykker festet under føttene for å gå over snø. Helleristninger på Rødøy i Nordland viser en person på ski. Den er fra ca. 2000 f.Kr., noe som betyr at ski som vinterlig framkomstmiddel er eldre enn Norges historie. I tillegg er det allment kjent at vikingene gikk på ski, og norrøn mytologi har to guddommer for ski; skiguden Ullr, og skigudinnen Skade.

Den første nedskrevne bruken av ordet ski på engelsk var i Erik Pontoppidans Natural History of Norway, i månedsmagasinet «Literary Journal by Several Hands», Vol. XII, 1755, utgitt i London.

Selv om ordet ski ble overført direkte til mange europeiske språk, er definisjonen i ordbøkene ikke den samme. På engelsk ble ski også til et verb (= å gå på ski), og et nytt substantiv skier (= skiløper). Slik er det ikke på norsk. Bevege seg i terrenget på ski heter å gå på ski, og en person med ski på beina er en skiløper.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)