Fullt og utstrakt fokus

 

Per Egil Hegge

Av Per Egil Hegge

Prestasjoner på fotballbaner resulterer ofte i store overskrifter, men det er all grunn til å hefte seg ved det som leveres fra radio- og fjernsynsstudio også. Etter at Nederland hadde sablet ned Spania i et oppgjør for over to år siden, ga VG sine lesere en dypsindig indremedisinsk betraktning og fortalte dem at «Nederland-sjefens elever hadde akkurat rystet den regjerende verdensmesteren i innvollene». Ikke nok med det: Seierens general var dypt alvorlig: «Ikke ett eneste smil ble registrert, men derimot fullt fokus på egne taktiske disposisjoner og spillernes prestasjoner.» Det er ikke uvanlig å bruke ordet fokus som ensbetydende med oppmerksomhet, men like fullt er det tilrådelig å huske at hovedbetydningen av ordet er punkt – og et punkt kan ikke være fullt.

Det er enda mer utvilsomt at et punkt ikke kan være utstrakt. Men det brød ikke lederen for Politiets utlendingsenhet seg om da hun ble sitert på nettstedet nrk.no 9. mai: «Dette er imidlertid ikke noe som politiet alene kan løse, utstrakt fokus for å få personer uten lovlig opphold til selv å reise hjem er nødvendig.» Som nevnt er utstrakt fokus prinsipielt helt umulig; her er det snakk om økte anstrengelser eller større innsats.

Aftenposten kunne en dag (15.6.2014) fortelle på sine økonomisider: «Sjefenes våte drøm: Det er stort fokus på vekst.» Svært mange har innvendinger mot bruk av ‘våt drøm’ i betydningen noe som er sterkt ettertraktelsesverdig. De mener det er en altfor lettvint oversettelse av det engelske uttrykket «wet dream». På engelsk brukes det overført, og slik forekommer det også på norsk. Fysiologisk betyr det ufrivillig sædavgang i søvne, gjerne i sammenheng med trivelige drømmer. Da er vi over i indremedisin igjen, og mange vil reservere uttrykket for det fagfeltet. Det er lett å være enig, men å forby ord har vist seg vanskelig.

Ikke bare-bare

Per Egil Hegge

 

Av Per Egil Hegge

Det er på ingen måte enkelt å få et lite, ubetydelig ord som bare på riktig plass i setningen, og slett ikke likegyldig hvis og når det plasseres galt. Tvert imot kan det være betydningsendrende, dvs. at utsagnet betyr noe helt annet enn det som var hensikten. I forbindelse med at en kjent familie i Asker for et par år siden endret skoleplanene for sine barn, ble det sagt og skrevet mye om private og internasjonale skoler. Slike skoler forekommer også andre steder enn i hovedstadsområdet. Men i et debattinnlegg i kunne vi lese dette: «Derfor er det ikke lenger kun internasjonale skoler i de store byene.»

Dette må bety at det inntil for en viss tid siden ikke fantes andre skoler enn internasjonale i de store byene her i landet. Men nå er det kommet vanlige skoler, noe vi ikke hadde tidligere. Det stemmer ikke helt med virkeligheten, og det skribenten formodentlig mente å si, var dette: «Derfor er det ikke lenger bare i de store byene at vi har internasjonale skoler.» Det blir noe ganske annet.

Et beslektet problem stakk hodet frem i en artikkel om renhold og orden i bedrifter som steller med tilberedelse, salg og servering av mat: «Nesten alle virksomheter hadde ikke tilfredsstillende orden og renhold.» Her blir det svært mye bedre norsk – mindre krøkkete for å si det mer folkelig – hvis skribenten hadde valgt den ene av disse to mulighetene: «Nesten ingen virksomheter hadde tilfredsstillende orden og renhold» eller «Nesten alle virksomheter manglet tilfredsstillende orden og renhold». Formuleringen «nesten alle hadde ikke noe» er sjelden et språklig kvalitetstegn.

Ofte er det også en klar forbedring hvis vi sier «ikke alle forstår noe som er så vanskelig» i stedet for «alle forstår ikke noe som er så vanskelig». Det siste går det an å gi den riktige betydningen ved å legge sterkt trykk på ‘alle’. Men det kan vi jo ikke se når vi leser teksten inni oss.

Norsk er sannelig ikke bare-bare. Ikke for innfødte, engang.

Ut av ordboken: Flyndre

platichthys_flesus_vaana-joesuu_in_esto-nia

 

Av M. Michael Brady

Flounder er den engelske betegnelsen for en gruppe flatfish-arter, eller flyndrer, som holder til på havbunnen. Fonologien antyder at ordet stammer fra det engelsk-franske ordet floundre, som fremdeles er ordet for slik fisk i Normandie. Det mest logiske opphavet til ordet er det norrøne flyðra, som er i slekt med ordet for «flat», og som fremdeles er å finne i det norske ordet flyndre.

Det er et stort klassifiseringssystem for flyndrefisk over hele verden, med mer enn 700 arter i 11 ulike familier. Det er neppe noen overraskelse at rangordningen til de forskjellige betegnelsene varierer. For eksempel er det norske ordet flyndrefisk fellesbetegnelsen for alle slike flate bunnfisk, og flyndrefamilien omfatter rundt 60 arter, hvorav åtte finnes i norske farvann. Til forskjell fra dette dukker det engelske ordet flounder kun opp i én flyndreart.

Denne navneforskjellen kan komplisere innkjøp av fisk når man veksler mellom språkene. Av de åtte flyndreartene som finnes i Norge er det bare tre som faktisk har navnet flyndre i seg: Gapeflyndre, sandflyndre og smørflyndre. Den ene av disse åtte som altså bærer navnet flounder på engelsk («European Flounder»), heter skrubbe på norsk.

Etymologien bak ordene viser at den norske bruken av flyndrefisk for alle flate bunnfisk også gjaldt i England til tidlig på 1500-tallet, da man begynte å nevne enkeltarter – som sole (sjøtunge) – i tillegg til flounder. Første gang flounder ble brukt på trykk var rundt 1420, i A Treatyse of Fysshynge With an Angle, den første engelske boken om fiske. Den ble skrevet av den engelske adelskvinnen Juliana Berners, som i tråd med tradisjonen for en av nobel byrd på denne tiden hadde gått i kloster. Hun var priorinne på The Priory of St. Mary i Sopwell i Hertfordshire, og kunne der leve ut sin interesse for falkejakt, jakt og fiske.

Etter dette dukker flounder ofte opp i slik beskrivende litteratur. I 1845 ble fiskens dype, undersjøiske hjem inspirasjon for scenen i sjette vers av diktet To Tom Woodgate, of Hastings, skrevet av den engelske dikteren Thomas Hood (1799-1845). I 1857 ga den amerikanske oppdagelsesreisende Elisha Kent Kane (1820-1857) metaforisk status til flounder i sitt episke verk Arctic Explorations: The second Grinnell Expedition in Search of Sir John Franklin, da han på side 77 gjenga bemerkningen fra mannskap Brooks:

Captain Kane, five nights to come one year, you came in upon four of us down as flat as flounders.

Kaptein Kane, fem netter før det var gått ett år kom du over oss fire mens vi lå ned, flate som flyndrer.

Metaforen flat som en flyndre gikk rett inn i norsk. Og med nåtidens knappe stil kan man se beskrivelser av at noe er flyndreflatt. Sirkelen er sluttet: Fra norrønt til engelsk og så tilbake til norsk.