Musehistorie

NorskDataordbok1976

Av Michael Brady

I 1972 støtte Norsk språkråd på en utfordring som hastet uvanlig mye. Elektronisk databehandling var et voksende felt, det hadde brutt ut av de mer akademiske sfærer og var på vei ut i dagliglivet. Det oppsto et akutt behov for ensrettet terminologi. Den pågående og inkonsekvente bruken av utenlandske begrep, særlig fra amerikansk engelsk, truet med språklig kaos.

I dagens datavante verden virker nok dataverdenen fra 1972 ganske så forhistorisk. Når det er sagt, var dette et overgangenes år. Den første stasjonære PC-en som kunne programmeres av brukeren selv ble lagt ut for salg det året. Den var utstyrt med BASIC, et programmeringsspråk som var konstruert bare åtte år tidligere, og som var rettet mot at vanlige folk – ikke bare vitenskapsmenn og matematikere – skulle kunne bruke datamaskiner.

Språkrådet kunne umulig ha forutsett den eksplosive veksten i datateknologi som ville komme, men handlet likevel med forbilledlig forutseenhet. De satte sammen en komité av sju eksperter, som fikk i oppdrag å lage Norsk dataordbok. Komitéen arbeidet raskt. Til tross for temaets omfang og vanskelighetsgrad, kom første utgave av Norsk dataordbok så tidlig som i 1976. Det var et tynt hefte i A5-størrelse (184 sider), som dekket de 1100 mest grunnleggende begrepene i det vi nå kaller informasjonsteknologi (IT). Den ble en bestselger i sin genre og kom i seks utgaver. Den siste kom i 1997 (med nytt opplag i 1999) og var en innbundet bok på 455 sider, med kryssreferanser til både engelsk, fransk og svensk.

På veien dit var det mange leksikografiske fremskritt, deriblant samarbeid med «The International Organization for Standardization» (ISO), for å sikre at terminologien var kompatibel med flere språk. Det kan vel kanskje også ha vært enkelte bomskudd, slik det som regel er i ordbøker når man skal ut på nye felt. De fleste av dem var tekniske, og ble korrigert i senere utgaver av boken. Men minst én av dem ble opphav til mye munterhet, og det var det engelske ordet «mouse» som ble direkte oversatt til mus.

Verken mus eller det engelske kildeordet «mouse» var å finne i den første utgaven i 1976. Det er forståelig, ettersom den første datamusen; en håndholdt kontroll oppkalt etter gnageren den likner, ble bragt inn i hverdagsbruken av Apple Computers først fire år senere, i 1980. I tråd med den pågående oppdateringen av Norsk dataordbok, ble mus fra engelsk «mouse» raskt tatt inn, og var med allerede i 2. utgave av boken, som kom i 1981. Og det var da problemene begynte.

I norske ordbøker (inkludert Clue), har mus tre definisjoner. I tillegg til å være en gnager, og en håndholdt datakontroll, er ordet på norsk en vulgarisme for det kvinnelige kjønnsorgan. Sannsynligvis av frykt for potensielle uanstendigheter når man skulle beskrive den håndholdte innretningen, var ordet i tredje utgave (1984) endret til skjermpilot, som var en bokstavelig oversettelse av den tekniske beskrivelsen «display controller». Denne endringen falt helt igjennom, og ordet skjermpilot ble aldri tatt opp i alminnelig bruk. I fjerde utgave (1987), og også i de neste utgavene i 1987 og 1997, var ordet «mouse» igjen oversatt til mus.

Ut av ordboken: Yngling

Yngling

Av M. Michael Brady

Yngling, navnet på en internasjonal seilerklasse, er et norsk ord som er tatt direkte inn som lånord i de fleste europeiske språk. Til forskjell fra mange andre lånord, har Yngling aldri endret stavemåte i noen av disse språkene. Yngling er alltid Yngling.

Ordets etymologi gir et stikkord til hvorfor det er så holdbart i flere språk. I likhet med andre norske ord, deriblant ung og yngel, kommer ordet opprinnelig fra det tyske Jüngling. Akkurat når ordet ble tatt opp i norsk er usikkert, men det var høyst sannsynlig før navnet Yngling ble brukt om Hårfagreættens slektslinje fra kongene i Oppland, og også før den islandske skalden Snorre Sturlason skrev Ynglingesagaen – den første sagaen i Heimskringla – rundt 1220. Det faktum at ordet Yngling (med stor forbokstav, som indikasjon på at det ble brukt som et egennavn) var dypt rotfestet i norsk historie og mytologi kan forklare hvordan det kunne flyttes uendret til andre språk.

Det er en betagende fortelling, men det mangler en forklaring på hvorfor et saga-ord skulle betegne en spesiell type seilbåt.

Og forklaringen er at dette er feil historie! Den korrekte er langt mer prosaisk. Den følger en annen etymologisk gren, som riktignok også startet med Jüngling. I moderne norsk er yngling en ung, ikke riktig voksen, mann. I 1967 gav den norske ingeniøren og båtdesigneren Jan Herman Linge (1922-2007) dette navnet til en ny type kjølbåt som han hadde designet for sin yngste sønn. Den ble raskt en populær regattaseilbåt over hele Europa, i Nord-Amerika og Australia. I 1979 ble båten godkjent som internasjonal klasse av Det internasjonale seilforbundet, og senere ble denne båten valgt som offisiell øvelse for kvinner i de Olympiske Leker i 2004 og 2008. OL-klareringen av båten førte til at det ble bygget mange båter i Yngling-klassen, rundt 4000, inntil den ble erstattet av «Elliott-klassen» i OL i 2012. I våre dager seiles det regatta med Yngling-båter over hele verden, og fra 2010 har Yngling fått status som årgangsklasse i seiling.

Det vi kan trekke av lærdom fra dette er at både i etymologi og grammatisk bruk – som homonymer (ord som staves likt, men har ulike betydninger eller avledninger) – kan være misvisende.