Ut av ordboken: Nærblikk på helligdager

 

Police_Week_Blue_Mass_2013_(8739367386).jpg

Av Michael Brady

Alle vet hva helligdager er. Nesten. Et blikk på en vanlig veggkalender eller syvende sans vil avdekke mange slags helligdager. De mest velkjente er de offentlige fridagene, viktige eller minneverdige dager hvor de fleste har fri fra jobben. På engelsk kalles disse «red-letter days» etter sedvanen med å trykke disse datoene i rødt i kalenderen. Det tilsvarende begrepet på norsk er merkedager, siden man også bruker andre grafiske midler til å skille ut disse dagene, som skyggelegging av bakgrunnen på veggkalendere. Det finnes også mindre kjente, men like fullt kjente dager som ikke regnes som helligdager eller fridager, som jevndøgn og solverv, og minnedager som for eksempel frigjøringsdagen 1945.

I tillegg finnes det andre dager det er verd å merke seg og som feires som helligdager i kirken, men ikke av befolkningen generelt, da de historisk er av religiøs betydning. I Norge er bare fire av disse merket av i kalenderen. Og selv disse er nærmest obskure, da ikke alle tospråklige ordbøker rommer dem.

Først på året kommer Kyndelsmesse, en kristen minnedag som feires 2. februar, 40 dager etter jul. Den feirer renselsen av jomfru Maria og fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet. Den henter navnet sitt fra vokslysene som ga lys til kirkene i den keltiske feiringen av Imbloc, en markering av vårens begynnelse 1. februar.

Den andre er Maria budskapsdag eller Marimesse, også kjent som «Lady Day» i England, der den markerte begynnelsen på året fra 1155 til 1752, da 1. januar ble offisielt utnevnt til årets første dag. Dagen var opprinnelig 25. mars, men er nå en bevegelig helligdag for å unngå at feiringen kolliderer med påsken. I år ble den markert søndag 22. mars i Norge.

Den tredje er Mikkelsmesse, som avholdes 29. september til minne om erkeengelen Mikael, som regnes som den største av erkeenglene i vestlig kristendom. I England under middelalderen markerte Mikkelsmesse («Michaelmas») slutten av innhøstingen så vel som begynnelsen og slutten av året for bonden. I dagens Nord-Amerika anses Sankt Mikael som skytshelgen for enkelte yrkesgrupper som arbeider for befolkningens sikkerhet, inkludert politiet, grensepatruljer og brannmenn. Følgelig markeres dagen hvert år med en Blåmesse, etter fargen på de fleste (men ikke alle) uniformer for offentlige tjenestemenn.

Den fjerde er Reformasjonsdagen, som feires 31. oktober til minne om reformasjonen. Den markeres i de fleste protestantiske land, og særlig de lutherske, som Norge.

Under middelalderen i Storbritannia og Irland, var to av disse fire – Marimesse og Mikkelsmesse – også «Kvartalsdager» (i likhet med 1. juledag og solsommerverv), datoene hvert år da husleien forfalt, tjenerskap ble ansatt, og skolesemestere begynte. I dag er kvartalsdagene mindre viktige, men i England er de fortsatt ofte forfallsdatoer for betaling av leie av tomter og lokaler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s