Hvordan det norske ordet «ombudsmann» kom inn i engelsk administrasjonsspråk

Georgetown_University_Ombudsman_sign

Ombudsman på engelsk er et lånord fra de skandinaviske språk, der det er en av de eldste betegnelsene på en person med myndighet. På gammelnorsk het det umboðsmaðr. Det dukket først opp i skriftlig engelsk i 1911-utgaven av Encyclopaedia Britannica, som tittelen til den finansansvarlige i den svenske Riksdagen. På samme tid var det liknende stillinger også hos norske og danske myndigheter.

Den nøyaktige definisjonen i ordbøkene forteller at en ombudsman offisielt utnevnes for å undersøke klager fra befolkningen mot myndighetene. I Skandinavia kan et ombud også være en fullmektig for en slik gruppe, for eksempel en fagforening, og utpekes til å ta seg av deres juridiske anliggende. I Norge finnes det for tiden fem nasjonale ombudsmenn:

  • Barneombudet
  • Forbrukerombudet
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • Ombudsmannen for Forsvaret
  • Sivilombudsmannen (egtl. «Stortingets ombudsmann for sivilforvaltningen»)

Regionale og lokale myndigheter kan også ha ombudsmenn.

I England finnes det for tiden 13 ulike ombudsmenn, og en fullstendig oversikt over disse, og hvilke plikter og tjenester de har, finnes på http://www.citizensadvice.org.uk. I USA er det ombudsmannskontorer ved flere nasjonale myndighetskontorer, og også nedover i hierarkiene i delstater, samt i administrasjonen i enkelte byer, fylker og utdanningsinstitusjoner.

Av M. Michael Brady

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s