Ordet «rappel» vandrer vest- og nordover

 

 

Rappel

Av M. Michael Brady

Hvis man slår opp et ord i både engelsk ordbok og norsk ordbok kan man noen ganger bli overrasket. Ta for eksempel ordet «rappel».

«Rappel» er et lånord fra fransk. Ifølge Larousse-ordboken har det seks ulike betydninger som verb, og hele ti som substantiv. Engelske ordbøker kan røpe at kun to av disse betydningene er importert. Inntil midten av 1800-tallet var «rappel» på engelsk betegnelsen for den seremonielle trommevirvelen som kalte soldatene til våpen. I 1931 ble det i litteraturbilaget til The Times (UK) lagt til en ny betydning, nemlig den å fire seg ned med tau, slik rappellere ble brukt av klatrere i Frankrike. Med tiden forsvant den første betydningen.

I dag brukes «rappel» på engelsk kun i forbindelse med fjellklatring. Norske ordbøker kan fortelle at ordet ble importert og beholdt tre av de franske betydningene; hjemkalling av diplomat, tilbakekallingssignal og fjellklatrerbetydningen – nå stavet med to l’er – rappellere.

Fransk har beholdt hele spekteret av betydninger for «rappel». Den kanskje mest brukte til hverdags er imperativformen av verbet rappeler, som betyr «å huske». Det ser man langs veikanten, der det står på firkantede skilt under fartsskiltene for å minne sjåførene på hva maksimumshastigheten er.

Historisk sett innen fjellklatring er rappellering et fransk ord. Det ble første gang utført i 1879 av den Chamonix-baserte guiden Jean Charlet-Straton (1840-1925), som hadde besteget Petit Dru, en fjelltopp i Mont Blanc-massivet.

Tysk var også en kilde for lånord i klatring både til engelsk og norsk. I 1911 var den tyske klatreren og oppfinneren Otto Herzog (1888-1964) den første til å bruke Karabinerhaken, som beskrev en type klikk-krok – etter mønster av riflekroker – og ble brukt til å forenkle rappelleringen. Ordet ble lånt og forkortet, og heter på norsk karabiner. På engelsk endret det stavemåte til carabiner.

Prøv tysk-norsk ordbok gratis her!

Forstå misforståelser i Skandinavia

CartoonVikingsEnglishAv M. Michael Brady

Som barna lærer på skolen, er de skandinaviske språkene germanske. Det er fire av dem; ett i Danmark, ett i Sverige og to i Norge; bokmål og nynorsk. Det er mange meninger ute og går og noen bestrider årsaken til forskjellene dem imellom. I ytterste fall kan språkbarrierene skape misforståelser, noe som kan forklare hvorfor enkelte mellom-skandinaviske konferanser holdes på engelsk.

Men til hverdags er språkene gjensidig forståelige, og kan ofte ses på som dialekter av et felles «skandinavisk språk». Personale på fly og ferger snakker sine morsmål, både seg imellom og med passasjerene. Og det kunne nok ha vært bare ett språk i Skandinavia, om ikke historien hadde blitt som den ble. Det ville helt sikkert bare ha vært ett i Norge. Men slik er det ikke.

Med sine to språk, ligger Norge an til å være det skandinaviske landet med størst potensiale for misforståelser. Overbevisning er sterk når det gjelder språk, og det er få nordmenn som ikke har en mening om språket sitt. Debatter om dialekter og språk finner du alle steder, og det er få samfunnslag som er uberørt. Selv det å kjøpe fisk i butikken kan bli et helt lite eventyr, dersom du ikke vet at aure er en variant av ørret.

Derfor kan pragmatiske Clue, som i første rekke er opptatt med å være en kilde av ord for folk flest, tilby en skandinavisk ordbok som skal hjelpe til å unngå de vanligste misforståelsene mellom de skandinaviske språkene.

Den skandinaviske ordboken inneholder dansk ordbok, svensk ordbok og norsk ordbok som viser oppslag på ett av de tre språkene med oversettelser til de to andre.

Clue tilbyr også tospråklige ordbøker som svensk-engelsk ordbok, dansk-engelsk ordbok og norsk-engelsk ordbok. Den skandinaviske ordboken følger med alle disse tre ordbøkene.

Ut av ordboken: «Klister», et lånord til spesialbruk i engelsk

Klister

Av M. Michael Brady*

De fleste norsk-engelske ordbøker, herunder Clue (frem til versjon 10.1), oversetter det norske ordet klister med paste eller glue. Noe som er korrekt, men ikke komplett. I nesten 70 år har klister også hatt en annen betydning på engelsk, nemlig en type skismøring til langrennsski, for vått føre. Det er et lånord fra norsk som først dukket opp i engelsk i 1936, i den engelske forfatteren Brian Lunns «Complete Book of Skiing», en oversettelse av den opprinnelig tyske utgivelsen i 1935, av Fredrik Hallberg og H. Mückenbrünn. I sin tur har ordet klister på norsk røtter fra tysk, ettersom det stammer fra det middelaldertyske ordet Klîster som betyr «noe som spres».

I moderne norsk er gjerne den første definisjonen i norske ordbøker av ordet klister betydningen «lim laget av mel og vann». Men slikt lim verken lages eller selges lenger. Det vannoppløselige limet som barn ofte får bruke, kalles skolelim. Men det tilhørende verbet, klistre, har overlevd, så på den måten brukes også klister fremdeles.

Den norske langrennsløperen Peter Østbye (1887-1979) må ha hatt den slags klistre-egenskaper i tankene da han i 1913 blandet parafin, stearin, linolje, tjære, voks, harpiks og terpentin, for å lage det som ble den første vellykkede skismøringen for vått føre. Han kalte blandingen klister, et navn som bokstavelig talt har festet seg i både norsk og engelsk.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ut av ordboken: Alminnelige engelske oversettelser av ordet «pålegg»

Sandwich-making

Av M. Michael Brady*

Pålegg er et allsidig ord på norsk. Direkte oversatt betyr det «det å legges på». Det som finnes av nøyaktige administrative og juridiske betydninger har nøyaktige oversettelser i engelsk ordbok, herunder decree, injunction, wage / tax increase, og monetary imposition / duty. Det er så mange betydninger av ordet at de ofte skilles fra hverandre ved hjelp av sammensatte ord, for eksempel lønnspålegg. Men til hverdags brukes det aller mest alene, og da i betydningen av noe spiselig som legges på en brødskive. Oversettelsen av denne betydningen, er en helt annen sak!

Norske språkforskere vil kunne forsikre deg om at den aller vanligste betydningen av pålegg, altså «noe spiselig oppå en brødskive», kun finnes på norsk, og det har formentlig ingen direkte oversettelse på engelsk. Derfor har norsk-engelske ordbøker, herunder Clue (frem til versjon 10.1), i stedet listet opp beskrivende oversettelser til engelsk, slik som spreads, cold cuts og sliced edibles.

Men slike vedtatte sannheter og påfølgende oppslag i tospråklige ordbøker kan være ufullstendige. Det finnes faktisk en direkte oversettelse av ordet pålegg til engelsk, om den enn er noe obskur: Opsony, fra det latinske ordet opsonium, og betyr «proviant eller annet spiselig som inntas med brød». Ordet dukket først opp i skriftlig engelsk i Richard Tomlinsons oversettelse av Jean de Renous Dispensatorium medicum («liste over medisinering»), utgitt i London av George Strawbridge i 1657. Det var den gang et alminnelig ord, men gikk i glemmeboken sent på 1800-tallet. Opsony er imidlertid fortsatt oppslagsord i den nyeste (2013) elektroniske utgaven av The Complete Oxford English Dictionary.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Trenger du en engelsk ordbok på nett? Du kan bruke den på PC og Mac, samt egne apper for Android og iPhone!