Ut av ordboken: “slalåm”, et norsk ord som har spredt seg langt

Av M. Michael Brady*

I engelsk ordbok, og som man vil finne i andre tospråklige ordbøker – som i en fransk ordbok, i en tysk ordbok og i ordbøker for andre europeiske språk, er slalom et lånord fra norsk, en omstavelse av ordet slalåm. Ordet beskriver som kjent en gren innen alpin skisport. Ordet dukker først opp på engelsk i «British Ski Year Book», der det er en beskrivelse av et «Slalom race on Inner-Arosa practice slopes» i Sveits («et slalåmrenn i treningsløypene i Innerarosa).

Sporten oppsto i bygda Morgedal i Telemark midt på 1800-tallet, som en av tre varianter av alpint: slalåm – en skiløype (låm) i en slak nedoverbakke (sla), ufsilåm – i en bratt bakke med hindringer, slik at en måtte hoppe, og uvyrdslåm – i en lang løype som startet høyt oppe, og som liknet på dagens off-piste-løyper.

Slalåm har vært olympisk gren siden vinter-OL i St. Moritz i 1948. Med tiden har ordet gått inn i ordforrådet også i andre idrettsgrener som bruker sikksakk-løyper, slik som snowboard, kajakkpadling, windsurfing og skateboard. Det brukes også i overført betydning, som en beskrivelse av en vandring i sikksakk for å unngå problemer og hindringer på ens vei.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Du trenger ikke å stå slalåm mellom ulike ordbøker og nettsider for å finne gode oversettelser. Prøv heller markedets mest omfattende fagordbok på nett!

Christoph_Kornberger_SL_Spital_am_Semmering_2008

En norsk-engelsk ordbok for alle brukere

Clue

Av M. Michael Brady

Jeg er norskkorrespondent for avisen Norwegian American Weekly (papirutgaven, samt på nett: http://www.na-weekly.com) fra Seattle, i staten Washington, USA, og tjener for det meste til livets opphold med oversettelse. Derfor blir jeg ofte bedt om å anbefale en norsk-engelsk tospråklig ordbok. Jeg har de fleste av de klassiske bøkene på pulten min, inklusive bruktutgaven av Universitetsforlagets 25 år gamle prisbelønte Norsk Engelsk Ordbok av Einar Haugen (1906-1994), den berømte norsk-amerikanske lingvisten som nå minnes årlig med en forelesningsserie på Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

Men jeg anbefaler vanligvis online ordbøker, ettersom de er tilgjengelige overalt og enkle i bruk. Jeg har forsøkt de fleste av de norsk-engelske ordbøkene som finnes i Norge. Min absolutte favoritt er Clue, utviklet av et norsk datafirma og første gang utgitt i 1987. Helt fra starten av har ordboken vært svært brukervennlig. En av de første redaktørene, Karin Lillehei, en norsk-amerikaner fra Seattle med PhD i lingvistikk, så behovet for dette. Gjennom sitt arbeid med FishBase, en internasjonal artsdatabase for fisk, forsto hun at Clue ikke bare skulle være enda et leksikografisk oppslagsverk, men snarere en praktisk tilnærming til ordene av folk som faktisk bruker dem.

Denne tilnærmingen har de holdt på. Clue har en stab på åtte som redigerer, markedsfører og selger Clue-ordbøker. Gjennom nærmere 30 år har innholdet i ordbøkene blitt utvidet og oppdatert kontinuerlig i samarbeid med fagmiljøer og et omfattende nettverk av oversettere i mange land.

I tillegg er navnet Clue strålende. Én ting er betydningen av clue, som er noe som fører til løsningen av et problem, en annen er at det motsatte på engelsk viser hvor nyttig den er. «Not have a clue» betyr at man ikke vet noe om en sak, og det tilsvarende adjektivet er clueless (uten [et] clue).

Den foreløpig siste utgaven av Clue er tilgjengelig på 11 språk, og omfatter til sammen over sju millioner ord. Den inneholder alt fra dagligtale til spesialiserte fagord innen blant annet økonomi, jus, IT, medisin og mange tekniske fagområder.

Clue er tilgjengelig for PC, Mac, nettbrett og mobil.

Du kan prøve Clue ordbøker gratis i 15 dager, eller du kan kjøpe tilgang her. Kunder i andre land enn Norge må bestille ved å sende en e-post til info@clue.no. Husk følgende detaljer: For- og etternavn, e-postadresse, fakturaadresse, samt hvilke(t) språk du ønsker.

Ut av ordboken: Hvordan «husbond» forlot norsk og slo seg ned i engelsk, men ikke i andre språk

Husbond

Av M. Michael Brady*

Ordet husband på engelsk kommer av to gammelnorske ord – hús, altså «hus», og bóndi, som betydde bofast innbygger. Kombinasjonen husbonde på gammelengelsk ble til dagens husband. Engelsk-skandinaviske ordbøker vil imidlertid vise at det samme ikke skjedde i skandinaviske språk, der husband på dansk heter mand, på svensk man, og på norsk mann, en sammentrekning av ektemann, fra det tyske ordet Ehemann.

Til å begynne med var husbonde på norsk den juridiske betegnelsen på en mann med eiendom, altså herre i eget hus, i en by. Denne betydningen ble tatt opp i engelsk rundt år 1000, da ordet første gang er nevnt skriftlig. I både norsk og engelsk var en husbonde det mannlige overhodet i en husholdning.

Nærmere tre århundrer senere, ca. 1290, ble ordet husband brukt i South English Legendary (et helgenskrift) for å betegne en mann som ble forent med en kvinne i ekteskap. Det var på denne tiden det gammelengelske ordet for kvinne – wíf – endret betydning til en som ble forent med en husbond i ekteskap. Herfra kommer husband and wife i moderne engelsk. På dette området utviklet norsk seg annerledes; en mann som giftet seg ble en ektemann.

Med tiden vandret ordene hver sin lingvistiske vei. På norsk er husbond gått ut av bruk, men bóndi overlevde som opprinnelsen til bonde. På engelsk har husband forblitt forbundet med wife. Men på én måte har den gamle norske forbindelsen til landbruk holdt seg på engelsk, i ordet husbandry, som betyr jordbruk eller dyrehold.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Mangler du gode ordbøker? Prøv Clues digitale ordbøker gratis i 15 dager!

Ut av ordboken: Det skandinaviske ordet for «kniv» utvandret fra norsk til engelsk, men ikke til andre språk

Kniv

Av M. Michael Brady*

Ordet knife på engelsk kommer fra det gammelnorske ordet kníf. I moderne skandinavisk staves ordet kniv. Første gang ordet er nevnt utenfor Skandinavia var i en ordbok som ble utgitt ca. år 1100, ifølge det leksikografiske verket Anglo-Saxon and Old-English Vocbularies (av Thomas Wright og Richard P. Wülcker), utgitt i London i 1883. Pussig nok stoppet eksporten av ordet knife der. På moderne fransk heter det couteau, på moderne tysk er det Messer.

Kniver er eldre enn vår skrevne historie, så det finnes talløse varianter av dem: Til bruk i kamp, som verktøy og som husholdningsartikler. Før gafler ble introdusert i Europa – av Theophano Sklereina, den bysantinske hustruen til den romerske keiser Otto II, på en keiserlig festmiddag i 972 – så spiste folk med kniv, av og til to kniver – en i hver hånd.

Kniv er et av de få ordene av norsk opprinnelse som ble innført i engelsk sammen med flere av sine mer overførte betydninger. Det engelske uttrykket «war to the knife», som betyr en nådeløs kamp, er direkte oversatt fra det norske krig på kniven. Likeledes er bruken av «the knife» som synonym for kirurgiske inngrep, direkte overført fra kniven på norsk. Og det å ha «a knife at one’s throat» er direkte oversatt av å ha kniven på strupen.

Selv om ord og uttrykk om kniver gikk over i språket fra norsk til engelsk, er det påfallende at ingenting gikk i motsatt retning. Funn i gravhauger har vist at vikinger i noen tilfelle brukte scramasax, en stor stridskniv utviklet og brukt av frankerne. Men det finnes ikke noe ord for det på norsk.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ute etter online engelsk-norsk ordbok, eller kanskje fransk-norsk ordbok på nett? Prøv digital ordbok gratis i 15 dager her!

Ut av ordboken: Ordet «berserk» utvandret fra norsk til engelsk

Olav_Trygvasons_saga_-_Uvaeret_Hjoerungavaag_-_G__Munthe

Av M. Michael Brady*

I engelske ordbøker ser vi av etymologien fra ordet «berserk» at det kom via norsk fra det islandske ordet berserker, som ordrett betyr «bjørne-frakk», en metafor for en fryktinngytende kriger. Ordet er også i norske ordbøker koblet til islandsk. På norsk ble ordet berserker først nevnt skriftlig i Haraldskvæði, et dikt fra sent på 800-tallet til ære for kong Harald Hårfagre. Men der stoppet tydeligvis ordets vandringer. I engelsk-danske ordbøker finner vi tilsvarende med ordet amok, som er et dansk lånord fra malayisk.

Til engelsk kom ordet berserk senere, og mer markant. Det ble først brukt av Sir Walter Scott i «The Pirate», en historisk roman som kom ut i 1822, der handlingen var lagt til sørspissen av øya Shetland, del av det subarktiske øyriket nordøst for fastlands-Britannia. Øya hadde vært kolonisert av vikinger i det 8. og 9. århundre og annektert av Harald Hårfagre i 875. Den ble kristnet i 997, og gjort til en del av bispedømmet som ble administrert fra Nidaros­domen, i dagens Trondheim.

Romanforfatter Scott var en grundig forsker, som kjente godt til Shetland, som han hadde besøkt i 1814. Forståelig nok var mange av ordene i Shetlandsdialekten av norsk opprinnelse. Så da han brukte ordet berserker i «The Pirate», la Scott til forklaringen at «Berserkene ble kalt slik fordi de kjempet uten rustning.»

Årsaken til berserkenes legendariske kampraseri er ukjent. Den rådende historiske teorien er at de forberedte seg til kamp ved å arbeide seg opp til et illsinne. Når det er sagt, tror mange historikere at raseriet skyldtes inntak av rød fluesopp (Amanita muscaria), en sopp som frembringer hallusinasjoner.

Hva som enn var årsaken til berserker-galskapen, kan Sir Walter Scott bli tilskrevet æren for å ha bragt ordet både til engelsk og andre språk, ettersom han var den første engelsk­språklige forfatter som ble internasjonalt kjent i sin levetid.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Prøv online ordbok gratis her og få tilgang til over 7 millioner ord og uttrykk på 11 språk!

Ut av ordboken: Ordet «alv» utvandret fra norsk til engelsk og andre europeiske språk

Alvedans

Av M. Michael Brady*

Ordet elf på engelsk kommer av det gammelnorske ordet álfr. I dag staves ordet på liknende måter i dansk, alf, og på norsk, alv, og ordene har avledninger som dukker opp i mytologien, slik som alvedans («elfin dance») og alveland («fairyland»). Tospråklige ordbøker viser at ordet lett spredte seg videre til andre europeiske språk: Elf på tysk, elfe på fransk og elfo på spansk.

Ordet elf finner vi først i gammelengelsk, der det dukket opp i det angelsaksiske diktet «Beowulf» ca. år 1000, og i moderne stavemåte, først i Geoffrey Chaucers «Man of Law’s Tale», den femte av bøkene i Canterbury Tales, fra ca. år 1386.

I norrøn mytologi trodde man at alver var overnaturlige skapninger som var både personifisert natur, og som appellerte til erotiske følelser. Det finnes ingen nedtegnelser av hvorvidt disse karakteristikkene ble med på overføringen av ordet elf til engelsk. Men med tiden har alver både på engelsk og i skandinaviske språk antatt andre vaner og personligheter – noen demoniske, noen lekelystne.

En alv kunne anta formen til en incubus (fra latin incubare, som betyr «å ligge på»), en mannlig demon som legger seg på sovende kvinner og har sex med dem. Den kvinnelige motparten heter succubus. I Norge var alvene mindre erotiske og mer demoniske. De ble antatt å være årsaken til ulike sykdommer, og den dag i dag kalles utslettet urticaria for elveblest, en moderne stavemåte av alveblest (eller alveblåst).

Det er verdt å legge merke til at elfengelsk opprinnelig var en hann – den kvinnelige motparten var elven. Mens alv på norsk opprinnelig nesten alltid betegnet et ungt og vakkert kvinnelig vesen.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Interessert i språk? Prøv online ordbok gratis her og få tilgang til over 7 millioner ord og uttrykk på 11 språk!

Ut av ordboken: «Viking», det mest hardføre lånordet fra de skandinaviske språkene

Vikinger

Av M. Michael Brady*

Ordet «Viking» på engelsk og andre språk er et lånord fra de skandinaviske språkene. Ordbøkene for europeiske språk viser at det er et imponerende hardført ord, med uendret stavemåte i franske og tyske ordbøker, og kun lettere endret i andre ordbøker, slik som Vikingo på spansk og Wikingpolsk.

Ordets opprinnelse er usikker. Selv den grundige forskningen som ligger bak The Complete Oxford English Dictionary har kun gjetninger og teorier på hva ordet opprinnelig betydde. I Skandinavia er det vanlig å anse at ordet er avledet av vik (bukt), med suffikset -ing, som betyr «komme fra», slik at viking altså er en som «kommer fra bukta».

Ordet kan imidlertid være eldre, ettersom det dukker opp i angelsaksiske ordbøker på 700-tallet. Hvis det stemmer, kan vikingene ha fått navnet sitt fra folk de møtte i andre land. Det er jo visselig slik at gjennom vikingtiden – som begynte i 793 med plyndringen av klosteret i Lindisfarne, en øy utenfor kysten av nordøst-England, og endte i 1066 ved slaget på Stamford Bridge – så var betydningen av ordet viking «folk som kommer sjøveien på strids­ekspedisjoner.»

Selv vikingtiden var en relativt kort historisk periode, er den helt sentral i Norges historie. Før vikingtiden var landet hedensk og delt i utallige høvding- og kongedømmer. Etter vikingtiden var landet kristnet og forent under én konge.

Historiske opptegnelser i Europa beskriver vikingene som krigerske sjørøvere som plyndret landet. Men de var i tillegg fabelaktige sjømenn, som hadde utviklet langskipene – de mest avanserte skip frem til da. Skipsingeniører har i våre dager ført alle mål og vinkler på skipene gjennom sine dataprogrammer, og kommet frem til at vikingene hadde funnet den helt riktige kombinasjonen. Skipene var ikke bare elegante, de hadde også den beste kombinasjonen av to motstridende faktorer – maksimal stabilitet og minimal friksjon. Vikingenes reiser bragte dem over havet der de oppdaget Island, Grønland og Nord-Amerika, og i tillegg sørover og østover; til Middelhavet, opp de russiske elvene til Svartehavet og Det kaspiske hav. Vikingene drev handel dit de kom på sine reiser, og fjerne byer som Dublin og York var handelshavner for vikingene.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Vil du ha tilgang til over 7 millioner ord og uttrykk på 11 språk? Prøv online ordbok gratis i 15 dager!