fbpx Hvordan ordet "ski" oppsto, utvandret og fikk ulike definisjoner i ordbøkene | Clue Norge AS

Prøv Clue gratis

Clue er ordboken som dekker alt fra dagligtale til spesialisert fagspråk. Dette er ordboken for alle. Bruk den på jobb, skole, hjemme og på ferie.
Prøv Clue Premium, vi gir deg 20 oppslag gratis.

Hvordan ordet "ski" oppsto, utvandret og fikk ulike definisjoner i ordbøkene

2. mars 2017

Ordet ski kan ha eksistert på norsk før det noen gang ble skrevet ned. Etymologien i norske ordbøker viser til den gammelnorske stavemåten skið, som betyr «vedstykke», fra indo-europeisk skeit, i betydningen «noe som er kløyvd». I begynnelsen ble ordet brukt om et langt, tynt stykke ved. Den dag i dag kalles tradisjonelle norske gjerder for skigarder. Det finnes ingen nedtegnelser over når ordet først ble brukt om lange, tynne vedstykker festet under føttene for å gå over snø. Helleristninger på Rødøy i Nordland viser en person på ski. Den er fra ca. 2000 f.Kr., noe som betyr at ski som vinterlig framkomstmiddel er eldre enn Norges historie. I tillegg er det allment kjent at vikingene gikk på ski, og norrøn mytologi har to guddommer for ski; skiguden Ullr, og skigudinnen Skade. Den første nedskrevne bruken av ordet ski på engelsk var i Erik Pontoppidans Natural History of Norway, i månedsmagasinet «Literary Journal by Several Hands», Vol. XII, 1755, utgitt i London. Selv om ordet ski ble overført direkte til mange europeiske språk, er definisjonen i ordbøkene ikke den samme. På engelsk ble ski også til et verb (= å gå på ski), og et nytt substantiv skier (= skiløper). Slik er det ikke på norsk. Bevege seg i terrenget på ski heter å gå på ski, og en person med ski på beina er en skiløper. * Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Share this:
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Image CAPTCHA