fbpx Islandsk grunntanke bak skandinavisk språkforenkling | Clue Norge AS

Prøv Clue gratis

Clue er ordboken som dekker alt fra dagligtale til spesialisert fagspråk. Dette er ordboken for alle. Bruk den på jobb, skole, hjemme og på ferie.
Prøv Clue Premium, vi gir deg 20 oppslag gratis.

Islandsk grunntanke bak skandinavisk språkforenkling

10. mars 2016

Mens mange engelske ord har sin opprinnelse i gresk eller latin, har norske ord tilsvarende ofte sin opprinnelse i norrønt. Forskjellen er ikke alltid åpenbar i flerspråklige ordbøker. Men resultatet er svært merkbart i den daglige kommunikasjon. En pekepinn på at det er slik finner vi i islandsk, det skandinaviske språk som ligger tettest opp mot norrønt. Språkets historie ble kort nevnt i en nordisk TV-dokumentar om Vigdis Finnbogadóttir, etter at hun i 1984 oppsiktsvekkende ble gjenvalgt - uten motkandidater - til sin andre periode av sitt rekordlange presidentskap på til sammen fire perioder på Island (1980-1996). Før hun gikk inn i politikken var Vigdis* en anerkjent lingvist, og universitetsprofessor i fransk språk og litteratur. Hun uttalte seg tydelig, presist og med autoritet om språk. Hun pekte på at det islandske språk var vel verdt å bevare, ikke minst fordi det er enkelt å forstå for de fleste. Hun brukte ordet «barometer» som eksempel. Ordet finnes på dansk, norsk, svensk og engelsk. Men betydningen er ikke selvforklarende, med mindre du kjenner til instrumentet eller den franske opprinnelsen baromètre, som ordet er hentet fra. Til forskjell heter det på islandsk loftvog (ordrett: «luftvekt»), som er forståelig for både barn og andre som lærer språket allerede første gang de hører det. Prinsippet kommer også tydelig til uttrykk i Clues norske ordbok, der barometer er definert med et lettforståelig ord; lufttrykkmåler. Ved å videreføre Vigdis’ observasjoner, ser vi at det er mange eksempler på at norsk (og dansk og svensk, for den del) er lettere å forstå enn engelsk. Nå som det nærmer seg vårjevndøgn - 20. mars (Palmesøndag) - er det naturlig å tenke på betegnelsene for «jordens årstider», som de kalles blant astronomer. Som det har vært pekt på i en tidligere artikkel («Jordens årstider, med enkle navn på norsk», publisert 11. desember 2015), er engelske ord som «Equinox», fra latin aequus (lik) og nox (natt), og «Solstice», fra latin sol (sol) og sistere (å stå stille), ord som må læres. Betydningen av disse ikke er åpenbar verken på norsk eller i andre germanske språk. Til forskjell er de korte definisjonene av ordene som er gitt i Clues norske ordbok: Jevndøgn - «døgn med like lang dag og natt», og Solverv - «årets lengste og korteste dag», langt på vei selvforklarende. * Vigdís Finnbogadóttirs etternavn er ikke et slektsnavn. Det er et patronym, etter faren Finnbogi Rútur Þorvaldsson. Det viser altså ikke til slektslinjen. Patronymer, og i enkelte tilfeller matronymer, var tidligere den vanligste formen for etternavn i alle de nordiske land, men i dag er det kun Island som har beholdt denne skikken. Derfor er Vigdis den korrekte gjengivelsen av navnet på islandsk ved annen gangs nevnelse, og ikke etternavnet, slik det ville vært naturlig i andre språk. Av 

Share this:
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Image CAPTCHA