fbpx Jordens årstider, med enkle navn på norsk | Clue Norge AS

Prøv Clue gratis

Clue er ordboken som dekker alt fra dagligtale til spesialisert fagspråk. Dette er ordboken for alle. Bruk den på jobb, skole, hjemme og på ferie.
Prøv Clue Premium, vi gir deg 20 oppslag gratis.

Jordens årstider, med enkle navn på norsk

11. desember 2015

Navnet på de fire dagene som starter hver av jordens fire «årstider», som de kalles ved en felles astronomi-betegnelse, er alle merkedager. De to jevndøgnene - dvs. når dag og natt er like lange, og de to solvervene - med den korteste (vintersolverv) og lengste (sommersolverv) dagen i året, har både sosial og religiøs betydning. Den datoen som kanskje har mest interesse for nordmenn flest er vårjevndøgn, som hvert år er utgangspunktet for beregningen av hvilken dato første påskedag faller på, og dermed den populære påskeferien. Disse fire ordene er enkle, direkte og lettforståelige, av alle med grunnleggende kunnskaper i norsk. Barn kan dermed lett forstå dem, ut fra ord de allerede kan. I tillegg virker disse ordene som de hører til i språket, fast forankret helt tilbake til begynnelsen av landets nedskrevne historie. Hvis du slår opp ordene i Norsk > Dansk ordbok, finner du at dansk også deler denne enkelheten. Ser du i Norsk > Svensk ordbok, vil du se at situasjonen her er nesten tilsvarende, men noe mer innviklet (bakgrunnen for det vil det ta for langt å gå inn i her). Men slår du opp i Norsk > Engelsk ordbok, forsvinner denne enkelheten helt. Jevndøgn oversettes til Equinox, fra det latinske aequus (lik) og nox (natt). Solverv blir oversatt med solstice, fra de latinske ordene sol (sol) og stit- av sistere (stå ubevegelig). Disse ordene må læres, ofte pugges, ettersom betydningen ikke er opplagt verken på engelsk eller i andre germanske språk - med mindre man allerede har kjennskap til latin eller fransk. Denne situasjonen på engelsk skyldes høyst sannsynlig at ordene er inntrengere. Equinox dukket første gang opp i 1588, i en oversettelse av jesuitten Canisius’ katekisme. Solstice kom noe tidligere inn i språket, i 1250, gjennom «The Story of Genesis and Exodus», en engelsk sang fra den tiden. De to ordene kunne vært noen ganske andre på engelsk enn de er i dag dersom Europas religionshistorie hadde utviklet seg på en annen måte enn det gjorde, slik at de europeiske språk hadde utviklet seg annerledes.

Share this:
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Image CAPTCHA